I går sto bytur på programmet. Isak Andreas og Haakon Elias trengte absolutt ikke vekking, men de tre største våknet av lillebrors klem og kyss. Selv den mest morgengretne må innrømme at det er en koselig start på dagen.
Antrekk måtte bli noe mykt og behagelig. En av aktivitetene vi planla var hopping i høyet, og da faller valget som alltid på klær fra favorittmerket Villervalla. Heldressen i twill kjøpte vi i vår, og er brukt utallige ganger. Påkledningen gikk som en drøm.
Litt smårusk i maskineriet ble det jo før vi kom oss avgårde, men hva er en dag uten litt sprell ? Jeg står med krølltanga på badet,- med åpen dør selvfølgelig. Å lukke døra er ikke å tenke på en gang. Ny lærdom! Nå vet jeg at det tar maks 5 minutter å forvandle en hel pakke med våtservietter til en imponerende haug. Haakon Elias var i hvert fall storfornøyd med egen innsats. Et våtserviettfjell!
Kjøreturen til byen gikk uten en eneste stopp! Ingen tissepauser eller bilsyke barn. Det skjer jammen ikke ofte. Barnas søskenbarn ble hentet, og de største ble satt av ved tivoliet. Veldig greit med kjentmann for tre bønder på by'n.
Isak Andreas, Haakon Elias og jeg besøkte kulturmartna'n på Namdalsmuseet for første gang. Kontrasten til tivoliområdet kunne ikke vært større. Kjempefint for både store og små.
Haakon Elias er veldig fasinert av dyr og dyrelyder for tida, og å være linselus hadde han ikke tid til! Her kikket han på to fine kalver, men har allerede oppdaget at det er flere dyr her.
Her skilles det ikke mellom høner og haner. Alt er " kykkeliiikyyyy".
" Mamma, mamma, kom å sjå på kaninan ".
Ååkei... Det blir nok muligheter til å se på kaniner neste kulturmartna også!
Haakon Elias fikk endelig sett grisunger. Han ble veldig fasinert av lydene de laget. Kan det være fordi han er utsatt for vranglære ? Lydene ligner virkelig ikke på " nøff-nøff".
Capsen må være på snei.
Moro å løpe opp og ned låvebrua.
Spesielt ned. Full fart! På et av bildene jeg tok ser jeg hendene til en bestemor som strekker seg mot Haakon Elias. Tror hun syntes det så litt skummelt ut, men selv om fryktløse Haakon er liten for alderen så tar han det igjen motorisk. Beskrivelsen "lett på fot" kunne ikke passet bedre.
Så mye spennende å utforske. I tillegg er han i alderen der alle dører må lukkes. Glemmer vi det ordner han det selv. Gjerne med et brak!
Tiden gikk så altfor fort, og vi måtte fortsette ferden. Ned til byen til resten av banden, og deretter på pizzarestaurant blant annet. Et besøk på kulturmartna'n anbefales varmt. Hit skal vi neste år også!
" Vil itj færra, mamma".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar