Ferien er over - tid for barnehage og skole

 

Den herlige ferietid er over, og et nytt skole - og barnehageår er alltid spennende.

Søndag morgen oppsto en minikrise. Ikke en brødskalk igjen i fryseren. Og det dagen før skolestart! For en elendig husmor jeg er! Helt utrolig at jeg ikke har fått fyken for lengst!

Her var det bare å sette i gang. Jeg er ikke datteren til Alice Rognli Waldersløff for ingenting. Dessverre har jeg ikke arvet en brøkdel engang av alt hun kan og får til med glans, men overdrivelsens kunst når det gjelder matberegning har jeg fått fra henne. Jeg baker alltid 12 brød samtidig. Mer får jeg ikke plass til i ovnen. Da har vi en stund.

Ferdig!

Første dag i barnehagen og skolen etter en lang sommerferie sto for tur mandags morgen.
Vekking og frokost gikk som smurt! Isak har sitt siste år i barnehagen, mens de tre største begynner i 6. og 8. klasse. En spent gjeng. Jeg var så fornøyd med tingenes tilstand, for det er ikke bare, bare å komme tilbake til hverdagsrutinene. Isak og Haakon fikk på yttertøy, og jeg skulle bare ta et siste sveip på kjøkkenet.

 

Men hva driver guttene med ? Ojda....

" Sjå ferr en fin dusj, mamma", sa Isak da jeg rundet hjørnet.

" Kjempearti! ". Nå skjønner jeg årsaken til den samstemte latteren. Takrenna hadde tydeligvis gått tett, og gutta og vann = suksess. 

Pytt, pytt. Ingen skade skjedd. Guttene hadde heldigvis uteklær på seg, så hva gjør vel litt vann ?

Sååå travelt hadde vi det heldigvis ikke, men jeg takket pent nei til å prøve Isaks iskalde dusj. 

Vi kom oss omsider avgårde, og Isak fikk endelig leke sammen med bestevennene i barnehagen igjen. For en gjensynsglede! Venner. Det betyr så uendelig mye.

Haakon har fått barnehageplass fra 2. september, men han oppfatter seg visst som en del av gjengen for lengst. Vi blir alltid uenige om når det er greit å forlate barnehagen. Stor sett ender det med at jeg bare putter han under arma og går. Til ville protester selvfølgelig, - og det høres for å si det sånn!

 

 

Neste stopp på programmet var 2-årskonsultasjon på helsestasjonen. Å ta av jakken før man begynner å leke er bare tull!

 

Blir jo så tørst av å finne på så mye sprell! Konsultasjonen gikk veldig greit. Haakon er ikke av de lengste eller rundeste, men hva gjør vel det ? Han er akkurat passe! Nå er han mye bedre av alle plagene med refluxen, og han tar vel igjen det tapte etter hvert. Språktesten gikk rimelig greit, men å sette dukkeskoen på fatet ble ikke aktuelt! Den instruksen ble fullstendig ignorert.

 

Nye ord kommer hver dag. Nesten som å ha et lite ekko. Et av de første ordene han lærte seg var ordet " arti". Lenge før han lærte å si nei. Det er jeg veldig fornøyd med.



Regnet bare fortsatte da vi kjørte hjemover igjen, og jeg forsøkte å få med meg Haakon inn i en fart. Ha-ha, skulle ikke tro jeg var fembarnsmor! Barn har jo klisterhjerne. På sekunder var han tilbake til den deilige dusjen sin. Storfornøyd og lykkelig.

 

Måtte bare ta bilde av han en gang til mens han lekte med regnvannet. Ser dråpene lager skygger på bildet, men her var han i sitt ess. " Arti" :)



Martna i by'n

I går sto bytur på programmet.  Isak Andreas og Haakon Elias trengte absolutt ikke vekking, men de tre største våknet av lillebrors klem og kyss. Selv den mest morgengretne må innrømme at det er en koselig start på dagen. 


Antrekk måtte bli noe mykt og behagelig. En av aktivitetene vi planla var hopping i høyet, og da faller valget som alltid på klær fra favorittmerket Villervalla. Heldressen i twill kjøpte vi i vår, og er brukt utallige ganger. Påkledningen gikk som en drøm.

Litt smårusk i maskineriet ble det jo før vi kom oss avgårde, men hva er en dag uten litt sprell ? Jeg står med krølltanga på badet,- med åpen dør selvfølgelig. Å lukke døra er ikke å tenke på en gang. Ny lærdom! Nå vet jeg at det tar maks 5 minutter å forvandle en hel pakke med våtservietter til en imponerende haug. Haakon Elias var i hvert fall storfornøyd med egen innsats. Et våtserviettfjell!

Kjøreturen til byen gikk uten en eneste stopp! Ingen tissepauser eller bilsyke barn. Det skjer jammen ikke ofte. Barnas søskenbarn ble hentet, og de største ble satt av ved tivoliet. Veldig greit med kjentmann for tre bønder på by'n.

Isak Andreas, Haakon Elias og jeg besøkte kulturmartna'n på Namdalsmuseet for første gang. Kontrasten til tivoliområdet kunne ikke vært større. Kjempefint for både store og små.

 

 

Haakon Elias er veldig fasinert av dyr og dyrelyder for tida, og å være linselus hadde han ikke tid til! Her kikket han på to fine kalver, men har allerede oppdaget at det er flere dyr her.

 

 

 

 

 

Her skilles det ikke mellom høner og haner. Alt er " kykkeliiikyyyy".

 

 

" Mamma, mamma, kom å sjå på kaninan ".

 

 

 

Ååkei... Det blir nok muligheter til å se på kaniner neste kulturmartna også!



 

 

 

Haakon Elias fikk endelig sett grisunger. Han ble veldig fasinert av lydene de laget. Kan det være fordi han er utsatt for vranglære ? Lydene ligner virkelig ikke på " nøff-nøff". 

 

Capsen må være på snei.

Moro å løpe opp og ned låvebrua.

Spesielt ned. Full fart! På et av bildene jeg tok ser jeg hendene til en bestemor som strekker seg mot Haakon Elias. Tror hun syntes det så litt skummelt ut, men selv om fryktløse Haakon er liten for alderen så tar han det igjen motorisk. Beskrivelsen "lett på fot" kunne ikke passet bedre.

 

Så mye spennende å utforske. I tillegg er han i alderen der alle dører må lukkes. Glemmer vi det ordner han det selv. Gjerne med et brak!



Tiden gikk så altfor fort, og vi måtte fortsette ferden. Ned til byen til resten av banden, og deretter på pizzarestaurant blant annet. Et besøk på kulturmartna'n anbefales varmt. Hit skal vi neste år også!

 

 

" Vil itj færra, mamma".

 

 

 

 

 



Bursdagsklær og gå-bort-bukse

Suksessoppskriften for å få guttene til å ta på finklær helt frivillig har jeg dessverre ikke funnet. Ikke det at jeg ikke har prøvd! Med fire gutter og ei jente har jeg sannsynligvis vært innom alle akrobatiske krumspring som tenkes kan for å få kledd på podene. Antrekk har blant annet blitt vist frem dagen før, og jeg har forsikret meg både to og tre ganger om at klærne både er sett og godkjent.  

Når finklærne skal på skjer det samme gang på gang. Gutta viser med tydelig kroppsspråk at jeg må være splitter pine gal som foreslår akkurat disse klærne! De protesterer vilt på alt vi ble enige om dagen før, og blånekter for at samtykke er gitt.




Hadde man vært tilskuer tipper jeg at det hele ville sett ut som en ellevill komedie. Jeg kan forsikre om at det slett ikke føles det minste morsomt. Gutta derimot, de har det hysterisk morsomt.

Hår og rengjøring av hender og ansikt ordnes først. Etterpå starter man alltid med buksa. Et eventuelt belte tas selvsagt på buksa før man i det hele tatt tenker på å starte prosjekt påkledning. Har man vært så lite forutseende at man ikke har strammet buksa slik at den passer i livet - bare glem det! Den eneste sjanse man hadde er oppbrukt.

Den største utfordringer er ikke å få på selve skjorta. Der gjelder det bare å studere barnets rotasjon rundt egen akse. Går den mot venstre eller høyre ? Gjør motsatt utfall, og tre skjorta over hodet. Dette krever trening, og foregår på gulvnivå. Gjerne krabbende etter barnet i hurtig tempo.

Det vanskeligste er å få kneppet igjen knappene i halsen. Guttene våre er av den kilne sorten. Ekstremt kilne faktisk. Passer skikkelig dårlig med finskjorter. På dette stadiet har det blitt så vanvittig tullete at jeg til tross for intens frustrasjon også kan finne på å humre litt inni meg. Galgenhumor er supert, men husk - her gjelder det å ha pokerfjes. Avslører aldri at dette kan ha et snev av humor.

Øverste knapp blir nesten aldri lukket. Det er en grense for hvor langt en kan strekke det. Sokker puttes i veska, og tas på i bilen. Det samme med finskoene. Sjansen er veldig stor for at barnet må bæres ut i bilen likevel. Knappene på skjorteermet lukkes hvis podene er i veldig godt humør når man kommer frem til kalaset. Min erfaring er at det er lurt å droppe det hvis det ikke står om liv.

 

Mellom punktet om øverste knapp og bæring av x antall fornærmede barn ut i bilen burde det vært obligatorisk med en dusj for en svett og stressa mor. Helt utopisk selvsagt. Er man heldige klarer man å komme frem i tide, men undervurder aldri hvor lang tid denne seansen kan ta. Greit nok hvis man har kun et barn man skal kle på. Utfordringen er større dess flere motvillige poder som skal kles på. Alder på barnet har også stor påvirkning på resultatet. Trassalder er nå en ting, men nudistalderen er mye verre.

 

DEN følelsen... når man nesten har lyst til å løfte hendene i seiersrus og danse rundt, for sekunder etterpå å oppdage at førstemann gjemmer seg bak sofaen, uten en tråd....


Rykk vennligst tilbake til start. 1 - 0 til poden!

 

OPPDRAG BRUDESUITE

Drømmen om ei hytte i øyriket Flatanger ble realisert i januar 2013. Det er sjelden det kommer slike eiendommer for salg, og for oss er dette en perle. Kun 8 minutter med båt fra Vik Brygge. Her er et bilde tatt i desember 2012.





Alt av inventar og utstyr fulgte med på kjøpet. De forrige eieren hadde fraktet det hit i en liten båt. Imponerende! Her trengte vi bare å ta med oss mat, klær og sengetøy for å overnatte. Stilen er typisk hyttepreget, og helt grei. På sikt vil det nok bli gjort flere endringer, men alt til sin tid. Flere bilder komme i bloggen etter hvert, og jeg setter pris på innspill til endringer vi kan gjøre.

Hytta er stor. Helt perfekt for en familie på to voksne og fem barn. I tillegg er det sengeplasser for mange flere.

I sommer fikk vi en forespørsel fra et vennepar som skulle gifte seg. De ønsket tips om et sted å tilbringe bryllupsnatten. Mannen foreslo overnatting på hytta vår, og det var egentlig ment som en spøk. Man må tross alt benytte båt for å komme seg hit, og selv om det er dusj her så er det ...utedo. Mer sporty brudepar finnes ikke, og bruden takket jammen meg ja til tilbudet! De hadde ikke sett bilder av hytta, og ante ikke hva de gikk til.



Dette måtte holdes hemmelig, for knekkebrødsmuler i senga og lignende påfunn skulle vi ikke ha noe av!

*****

 

Brudesuiten måtte bare bli på det største soverommet på loftet. Jeg har ikke så gode bilder av utgangspunktet, men man får et inntrykk. Rommet har skråtak og har bjelker i taket.

 

På høyre side sto det en rammemadrass på 180 x 200 cm

 







 

På venstre side, under skråtaket var det to gjestesenger.

 

 

Legg merke til den lille døråpningen!

 

 

 

 

 

Planleggingsfasen var i gang. Noe så moro!

 Senga ble plassert under vinduet. Den ene gjestesenga ble flyttet ut.

Litt enkel pynt og effekter så var brudesuiten klar.

 

Rosa peoner som pynt.

 

Nattbordet flyttet vi fra en annet soverom. Kaffekopper og serveringsbrett til frokost på senga.

 

Hylla ved senga på venstre side.

 

Love Hearts i skåla. La akkurat merke til teksten på noen av dem som er vendt oppover...

Det må være tilfeldig!

 

Den ene gjestesenga ble gjort om til en slags sofa.

 

 

 

 

Den som leter den finner.

Heklede brikker fra en kommodeskuff på stua, krukker fra kjøkkenskapet,

 roser fra hagen og litt fra hist og pist.

Denne pynten vet jeg ikke hva heter, men de er kjøpt på Panduro.

Mange lag med silkepapir som kunne foldes ut.

 

Vaskefat og mugge fikk jeg låne av mamma.

Trekassen hadde vi fra før, og en liten sinkbøtte med champagne skulle stå inni.

 

 

 

En humoristisk vri måtte det bli til akkurat dette brudeparet. Ideen om tekst på putevaret kom selvsagt i siste liten. Min gode hjelper Victoria handlet putetrekk og broderigarn, mens Arnhild broderte teksten Herr og Fru med etternavn. Her var det ikke mulig å velge hvilken side de ville ligge på!

Håndklær er obligatorisk.

 

Sengehimmel måtte jeg få til. Tidspress ga ikke så mye rom for grubling på hvordan dette skulle ordnes rent praktisk, men her arbeider vi best under press. Materiellet hadde vi fra før.

Tusen takk til brudeparet som ville tilbringe bryllupsnatten på Aspøya. Høyhælte sko ble byttet ut med joggesko da de gikk fra båten til hytta. Alt kler den smukke, og bruden fikk atter en gang vist meg at det ikke finnes den utfordring hun ikke tar på strak arm. Jeg setter uendelig stor pris på vennskapet vårt.